Oslo Motor Show

skjermbilde

– Hei, jeg ringer fra Oslo Motor Show. Hør nå; den der Ascona’n din…

Sommeren er på hell, Asconan er hjemme igjen etter å ha rullet 13.500 kilometer – og Torbjørn har nettopp fått telefon fra Oschlobøgda. Ryktet om bartebilen hans har for lengst nådd arrangørene av landets desidert største bilutstilling, og nå ser de gjerne at han tar turen nedover.

Det å få en slik invitasjon kan anses som en stor ære for en bilentusiast. Samtidig er Ascona-eieren i tvil om bilen i realiteten er fin nok til å stilles ut her – den har tross alt rullet gjennom vær og vind noen tusen kilometer de siste månedene.

Kompisen i Namsos er imidlertid ikke i tvil. SELVSAGT MÅ VI TIL OSLO!

Kjeppen i hjulet

Dermed takker vi ja til å stille ut bilen, og planlegger ferden sørover. Torbjørn skal bare ta en svipptur til Opel Motorsports hovedtreff på Frøya, der han også skal stille ut bilen.

Det er da det skjer.

Asconan står parkert utenfor hotellet, og om morgenen finner Torbjørn en lapp festet til frontruta:

bulk2

Beklager, men jeg har kjørt på bilen din. Ta kontakt, så ordner vi alt.

Store gutter gråter ikke. Nå er det nesten så tårene presser seg på. Det å skaffe en ny framskjerm skal vise seg å bli ei utfordring, men etter hvert kommer Torbjørn over et ok utgangspunkt – i Tyskland…

Dermed er det bare å hive seg rundt med sandblåseutstyr og sende hele stasen til lakkverksted. Fargeforskjeller gjør at hele bilsida må lakkeres på nytt – og da blir det tilsvarende forskjeller på resten av bilen også.

Oslo Motorshow venter…

Når timene teller

27. oktober: Det er kun timer til dørene åpnes ved Norsk Varemesse på Lillestrøm. Utstillerne får anledning til å komme inn dagen før showet starter – for å rigge seg til.

Et godt titalls mil lenger nord står en delvis tildekket Opel Ascona. Den har nettopp vært innom lakkboksen, og utenfor står to trøndere og tripper. De har holdt på hele natta med et tilhørende prosjekt, og venter nå på å få montere diverse lykter og utstyr på bilen som skal stilles ut.

Klokka 14.00 etter lastes Asconaen opp på vår egen semitrailer – og vi er på veien igjen. Vi har det så travelt at vi ringer opp bensinstasjoner på tur sørover og får dem til å klargjøre mat til oss, slik at vi kutter stopptida maksimalt.

Kvart over ni på kvelden – ei snau time før hallen stenger – er vi på plass.

Nå gjenstår bare vasking, polering, pussing, rens av dekk (!), montering av messevegg. Den aller siste maskeringsteipen rives av bilen idet speakeranlegget melder at det er på tide å slippe inn de om lag 45.000 publikummerne.

Da kjenner vi smilet komme.

Diskusjon